TAKK FOR N, BARTESTUDENTER!

Semesteret gr mot slutten, og vi m med tunge hjerter si at det samme gjelder denne bloggen. Det har vrt bde morsomt og utfordrende, lrerikt og givende og til tider veldig frustrerende. At tre uerfarne bloggere plutselig blir satt til lage Trondheims kuleste studentblogg, tar litt p ;-)

Vi hadde hye ambisjoner og satte flere krav ved bloggens oppstart. Vi skulle blant annet poste to innlegg i uka, skrive de fleste av dem sammen og alltid godkjenne hverandres tekster fr de ble publisert. Vi fant raskt ut at dette ikke var helt vr stil, og ting ble ut over hsten lst litt annerledes. Vi kom n i hvert fall i ml til slutt, og vi er alle strlende fornyde med resultatet. Ikke bare har vi lrt oss tenke mer hverdagssosiologisk, men bloggsamarbeidet har ogs resultert i et vennskap vi ikke ville vrt foruten.

Bloggens tema er gjennomgende rettet mot studentene og studentlivet i Trondheim by. Vi har valgt skrive om det vi tror studenter interesserer seg for, og ikke minst hva vi selv synes er gy skrive om. Vi har utfordret oss selv p flere omrder. Vi har blant annet vrt p flrtekurs, gjennomfrt flashmob, levd ett dgn offline og vrt edru p byen - ikke bare n, men to ganger.

Med andre ord: SOS2019 - Vr Sosiale Virkelighet - har lrt oss masse. Vi tar oss selv i sitte med sosiologibrillene p litt oftere enn vi skulle trodd. Vi har lrt oss bruke sosiologisk teori p en aktiv og praktisk mte, og det hverdagslivet som vi tidligere tok for gitt, har n blitt en viktig del av det vi ser p som sosiologi. Vi vil ta med oss kunnskapen i videre studier og arbeidsliv. Dette gjelder bde oss som skal bli lektorer og hun som skal bli sosiolog - hurra for et nyttig, allsidig og kreativt kurs!

#takkfoross #SOS2019 #like #tommelopp #lektor #sosiologi #Eli #Gunnhild #Aksel #NTNU #Dragvoll #godjul #hilsenLotteMalinKaren

(Bildet tatt med Karens iPhone)

GR UNDER DUSKEN SNART UNDER?

HVA?! Ja, du leste riktig. NTNU truer med nedleggelse av den eneste studentavisen vi har her i Trondheim. Hva i all verden, tenker kanskje du. Det gjr vi ogs.

Annenhver tirsdag stables rykende ferske eksemplarer av Under Dusken i hyllene rundt om p de ulike campusene ved NTNU og andre skoler i trnderbyen - og alle hjerter gleder seg. Det finnes ingen bedre prokrastinering, ingen bedre erstatning for kjedelige forelesninger, ei eller noen bedre mte f inn litt nyttig kunnskap og nyheter p. Under Dusken har vrt favorittavisen til studentene i byen i over 100 r, og vi nsker srt 100 nye. NTNU er opptatt av tradisjoner, s hvorfor vil ikke skolen fortsette med denne tradisjonen?

Under Dusken er studentenes stemme ut til medstudenter, ansatte ved universitetet og hgskolene og alle andre som nsker lese gode, velskrevne artikler, morsomme kseri og opplysende leserinnlegg. Den er drevet av studenter som jobber frivillig og helt gratis - er ikke dette noe vi br applaudere heller enn straffe? Argumentet er at penger m spares, Studentersamfundet og SiT har ikke lenger mulighet til finansiere avisen. Studentmediene i Trondheim ser p NTNU som eneste lsning, men NTNU har fortsatt ikke gitt klarsignal om konomiske bidrag.

Alternativet er at avisen kun blir nettbasert. Er dette noe vi nsker? I en alt for digitalisert verden, er det flere studenter som synes det er godt bla i en avis i papirutgave. Den er gratis (et stort pluss!!), tar opp interessante tema og saker, og er en avis de fleste, etter noen r i trnderbyen, har ftt et nrt forhold til. Gunnar Bovim og resten av "sjefene" p NTNUs Galtvort: vr s snill og dropp fancy "Jentedager" og kutt ned p dyre markedsfringskampanjer. Avse noen av de nesten 5 millionene dere hanker inn p semesteravgiften. Da vil vi kanskje ha rd til lese vr kjre studentavis i noen r til, og ikke minst; studentdemokratiet svekkes ikke, og vr stemme nr kanskje ut.

(Bilder hentet fra Google)

Mer informasjon finner du her, herog her

BOLIGTIPS TIL EN BARTESTUDENT

skulle bestemme seg for hvor man vil bosette seg som student i Trondheim er sannelig ikke lett. Det kan jeg selv skrive under p. Det er s mange kriterier som skal oppfylles, men samtidig et stramt budsjett som skal flges. For hva er det som er viktigst for oss i denne fasen av livet? Vi er jo "bare" studenter, s det som kanskje betyr mest for oss er om boligen for eksempel har innlagt bredbnd eller en bussholdeplass i nrheten. Vi nsker jo ogs at vi skal kunne invitere venner p besk, ha en fest en gang i blant, samtidig som at dette skal fles som et hjem for oss. Det er mye tenke p nr man skal flytte p seg, og spesielt vanskelig er det jo nr man kommer til en helt ny, ukjent by, slik som Trondheim er for mange studenter.

Som en vaskeekte trnder fler jeg derfor at det er min plikt komme med noen boligtips som kan vre nyttig om du er student i Trondheim. Jeg har bodd bde her og der i denne fantastiske byen, s litt kunnskap om temaet har jeg jo.Min egen boligreise begynte da jeg fly ut fra mine foreldres rede p Bysen i 2013. Da gikk turen til et superkoselig kollektiv p Mllenberg, der jeg vandret mellom Solsiden, sentrum og Bakklandet p kun et par hundre skritt, hvor jeg hadde seks dagligvarebutikker i nr gavstand og et treningssenter rett rundt svingen. I sommer mtte jeg med et tungt hjerte flytte, og turen gikk videre til et nytt kollektiv midt i sentrum. Fortsatt alt man kunne nske i nr gavstand, men derimot en hylytt og irriterende taxi-k rett utenfor vinduet natt til fredag, lrdag og sndag. Matvarehandling har faktisk blitt mer av et ork, da jeg m le meg gjennom en altfor trang og stappfull Rema1000-butikk p Torget, i stedet for boltre meg i den (relativt) store som ligger p Bakklandet. Jeg kjenner ogs at jeg savner gjettekonkurransene jeg og kassamannen pleide ha om hvor mye smgodtposen min kommer til koste denne gangen...

Man nsker jo fle en tilhrighet til plassen man skal bo, da man forhpentligvis skal bo der en god stund. Nrmiljet blir viktig, og i stor grad s nsker vi ofte vre knyttet til mennesker eller plasser i nrheten av der vi bor. Det kan oppleves som en form for trygghet f gjengjeldende nikk og smil fra for eksempel kassamannen p Rema eller fra naboen du stadig mter ved postkassa. Vi som studenter tilhrer jo ogs en gruppe mennesker som stadig er p flyttefot. Kanskje skal du flytte hit for studere? Kanskje trives du ikke der du bor n? Kanskje opplever du et samlivsbrudd? Eller kanskje du flytter for prve ut en annen bydel som du har hrt s mye godt om? Etter ha bodd i Trondheim en stund finner man forhpentligvis ut hvilke bosteder som passer ens behov, men her kommer i alle fall et par boligtips til deg som skal flytte til eller i Norges beste studentby:

  • Location is key: Tenk nye gjennom hva som er viktig for deg vre nrt. Er det skolen, er det jobb eller er det sentrum? nsker du bo i fredelige omgivelser med nr tilgang til naturen, eller er shopping, kaf-liv og korte gavstander som er det viktigste? I Trondheim gr det heldigvis ofte busser bde den ene og den andre veien, s man skal i teorien kunne komme seg fra A til B ganske smidig. Men husk: Det er lettere komme seg til og fra Dragvoll p hverdager mellom kl.06.00 og kl.24.00 enn det er komme seg fra sentrum og hjem til Dragvoll natt til fredag, lrdag og sndag. S hvis du er glad i en snurr p byen, bo sentrumsnrt!
  • konomi: Det sier seg litt selv at prisen p en hybel vil variere etter hvor nrt sentrum du bor. Et lite tips kan vre bosette seg litt midt i mellom skole og sentrum. Gr du p Dragvoll, kan du for eksempel sl deg ned i Tyholtomrdet. Kun 20 minutters gavstand til sentrum og en rask sykkeltur opp til skolen. Lommeboken din vil takke deg i det lange lp, da bde mnedsleien kanskje blir litt rimeligere og terskelen for dra til sentrum for shoppe muligens blir noe hyere.
  • Naboer: Hvor mye kontakt med naboene dine nsker du deg? For noen kan sosial kontakt med naboene vre etterlengtet, mens andre fr det nok av det sosiale fra andre steder. Det er forskjell p nabokontakten i de forskjellige bo-omrdene i Trondheim, og dette kan i stor grad kobles opp mot blant annet mteplasser. Ofte handler man i samme nrbutikk, drikker kaffe p samme kaf og trener p samme treningssenter, og da er det lett komme i kontakt med de samme menneskene om og om igjen - om man nsker. Bor man i tillegg i et av de typiske "studentomrdene", slik som for eksempel ved Mllenberg, Bakklandet, ya eller Ila, vil naboene ofte vre studenter som deg, noe som betyr at du kanskje kan f en invitasjon til et hyggelig vors mens dere begge er ute og kaster spla?




(Bilde hentet fra Google)

Referanse:Tjora, Aksel (2012). Sammen i byen: En sosiologisk analyse av det urbane naboskap, nrmilj og boligens betydning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

SOSIALISERING OG KOMMUNIKASJON I SOSIALE MEDIER

Sosialisering er viktig i forbindelse med tilegne oss meningene, ferdighetene og kunnskapene vi m inneha for kunne delta i samfunnet som aksepterte, fullverdige medlemmer. Dette er en prosess som blant annet innebrer tilegnelse av kultur. Dermed kan vi ogs kalle sosialisering for en prosess for kulturoverfring, og denne omfatter elementer som normer, verdier og sprk. Sist, men ikke minst er sosialisering helt avgjrende for vr utvikling som sregne individer med en helt egen personlighet. Ergo: sosialisering er viktig for oss - ikke bare de frste leverene, men hele livet ut.

For sosialisere og mer generelt vre sosiale vesener, er vi avhengige av kommunikasjon. Kommunikasjon er en sentral og integrert del av sosial interaksjon, og ens evne til kommunisere med andre er en avgjrende sosial ferdighet. I dag foregr en stadig strre andel av vr sosiale interaksjon via nett. Sosiale medier har eksplodert de siste rene, og jeg kan for eksempel telle p n hnd alle jeg vet om som ikke er p Facebook. Nr man sammenligner vr generasjon med de fr oss, ser vi at endringene i bde sosialiseringskontekst og sosialiseringsinnhold har vrt store. En viktig bidragsyter til dette er den voldsomme kningen i medietilbud- og konsum. Hva skjer da med mten vi sosialiserer og kommuniserer p?

En figur p den interaktive kommunikasjonsmodellen (bilde hentet fra Google)

Den interaktive kommunikasjonsmodellen er en utvidelse av den tradisjonelle, linere kommunikasjonsmodellen. I sistnevnte modell er kommunikasjonen enveis, og det er en sender som har et budskap. Budskapet innkodes, som regel i form av ord, for deretter sendes gjennom en overfringskanal. Nr budskapet nr mottakeren, dekoder og tolker vedkommende det slik han/hun oppfatter det. Hvis budskapet misforsts eller ikke nr fram, oppstr det sty eller forstyrrelser. Den interaktive kommunikasjonsmodellen oppsto fordi den linere modellen kun er egnet til beskrive upersonlig kommunikasjon. Nr det gjelder mellommenneskelig, personlig kommunikasjon m man ta i betraktning flere forhold. Budskapet inneholder nemlig bde tilsiktede og utilsiktede elementer, i tillegg gir vi ofte lpende feedback i form av verbale uttrykk eller tegn. Kroppssprk har ogs utrolig mye si.

Min erfaring er at det er mye enklere kommunisere med folk ansikt til ansikt enn via telefon, og at det er lettere kommunisere via telefon enn via sosiale medier. Eksempelvis kjenner jeg mange som blir usikre hvis den de skriver med ikke bruker smilefjes, meg selv inkludert. Da er jeg p alerten med n gang, og prver komme p noe jeg kan skrivefor forsikre meg om at den andre personen ikke er sur. Dette hres kanskje helt latterlig ut, spesielt for de eldre generasjonene som ikke er like vant til tekste som oss, men for meg framstr det helt naturlig at denne usikkerheten oppstr. Det ligger virkelig noe i det kunne gi lpende feedback i form av verbale uttrykk, tegn og kroppssprk. Sty i budskapet virker for meg vre langt mer vanlig nr man tekster enn nr man faktisk prater sammen. Med utgangspunkt i kommunikasjonsteorien over her, vil jeg anta at det er fordi vi ikke kan vise til kroppssprk, stemmeleie eller blikk nr vi kommuniserer. Vi mister ogs muligheten til kommunisere p en mte som tillater at vi kan svare hverandre noks umiddelbart og eventuelt avbryte den andre hvis vi ikke helt forstr budskapet.

Jeg tror det er sykt mye drlig stemning som kunne vrt unngtt hvis vi snakket sammen i stedet for skrive til hverandre, haha.

(Bilde hentet fra Google)

Referanser: Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget

EN BUSSTURS UTFORDRINGER

Fra du str opp til du gr og legger deg tenker du gjennom flere ting enn du skulle tro. I det du slr til vekkerklokka og slumrer for frste gang, har flere tanker og vurderinger for og imot allerede gtt gjennom hodet ditt. I dette innlegget skal jeg ta for meg den hverdagssituasjonen som skaper mest frustrasjon hos meg: bussturen opp til skolen.

Okei, 08.22, den rekker jeg. Nei, jeg m visst ta den som gr litt senere. Jeg fr vel prve meg p 08.52. Den klarer jeg. Fire busser senere springer jeg til bussen - alltid i siste liten. Nr den s kommer snikende opp bakken, popper den frste vurderingssituasjonen opp, og jeg tenker for meg selv: Okei, vi str fem stykker p busstoppet. Skal jeg eller noen andre rekke ut hnden og signalisere bussjfren? Det er sikkert noen andre som gjr det. Nei?? Tydeligvis ikke. Jeg strekker ut hnden (samtidig som alle de andre p busstoppet, vel og merke). Bussen svinger inn p stoppet. Okei. Skal jeg g inn foran eller bak? Det ser ut som de fleste skal inn foran, da tar jeg bak. Nei, der stoppet visst bussen noen meter for tidlig. Fr vel g inn foran likevel da. Jeg stiller meg bakerst i ken og venter p tur.

Skal jeg si hei til bussjfren? Nei, jeg sier hei hvis han sier hei frst. Eller, hva slags tankegang er egentlig det? Jeg skal jammen meg si hei frst. "Hei". Oi, flaut, det ble ett litt svakt hei. Lurer p om han hrte det? Flaut, tenkt hvis noen andre fikk det med seg. Okei, g videre inn i bussen n. Hvor skal jeg sette meg? Der er det fullt, og der er det fullt. Der er det et ledig sete! Men fillen, en st gutt sitter p siden av, nei, det trr jeg ikke. Jeg fr g videre inn. Vil helst ikke sitte med noen, alts. nei! der sitter Aksel fra sosiologiklassen. Det siste jeg har lyst til n er snakke med ham. M jeg si hei? Jeg kan late som jeg ikke ser ham. Jeg ser ned og gr raskt forbi. Der ja! Ledig helt bakerst, perfekt. Endelig kan jeg slappe litt av.

Jeg stapper reproppene i, og setter meg godt til rette - n er jeg trygg. Det jeg liker aller best med bussturen opp til skolen, er sitte og observere alle som sitter sammen med meg p bussen. Av og til lar jeg til og med vre sette p musikk, fordi jeg sitter og overhrer andre sine samtaler . Er det bare meg, eller er vi alle s nysgjerrige p hvordan andre mennesker er, hva de snakker om, og hva de gjr?

Vi nrmer oss Dragvoll, og nye vurderingssituasjoner dukker opp igjen. Skal jeg trykke p stopp-knappen? Tipper noen andre gjr det. Ja, ser der ja. Jeg har vrt s heldig f en med-passasjer p siden av meg, men det virker ikke som om han har tenkt seg av. Jeg begynner ta p meg lue og hansker for signalisere at jeg skal av p neste stopp. Han tar heldigvis hintet og reiser seg (litt for tidlig da, for n m jeg st og vente - typisk).

(Bilde hentet fra Google)


Busstoppet kommer til syne, flere skal av. Hper jeg rekker ut fr drene stenger. Jeg og tre andre stiller oss ved den helt bakerste utgangsdren. Bussjfren stopper og pner de to fremste, men ikke vr dr. HVA SKAL VI GJRE N? Dette er mitt strste mareritt. Skal jeg rope?? Kan ikke han hye gutten p siden av meg ta litt ansvar? Nei, tydeligvis ikke. Jeg prver meg p et lite rop: "Kan du pne bak?!". Det ble mye lavere enn jeg hadde forestilt meg. Heldigvis sier en av passasjerene lengre framme i bussen ifra, og dren lukkes opp. Fjoh! Der var jeg ute. Overlevde bussturen i dag ogs, gitt.

Denne lille situasjonen viser hvor enormt mange avgjrelser og vurderinger vi tar daglig. Bussturen varer maks 15 min, men ti tusen tanker har allerede vrt gjennom hodet mitt. Jeg vurderer hvordan jeg selv fremstr, hvordan andre oppfrer seg, hvordan jeg tror andre ser p meg, hvordan mine handlinger blir mottatt, hva jeg kan tjene p handle som jeg gjr, hva som er rett gjre i den og den situasjonen og masse masse mer. Det avgjrende er hvordan vi selv vurderer sammenhengen mellom ml, handlingsalternativer, kostnader og mloppnelse. P denne mten kan vi ta rasjonelle valg. Guri, det er slitsomt vre menneske.

Referanse: Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget.

HVORFOR DENNE FRIVILLIGHETSKULTUREN?

Frivillighetskulturen i studentbyen Trondheim er noe for seg selv. Man skal lete lenge for finne personer som villig kjemper seg gjennom en omfattende skeprosess, skumle intervjuer og strenge opptaksrunder som videre kun resulterer i arbeidskter p 15 timer i uka, og att p til er UTEN NOEN FORM FOR BETALING. Men joda, i Trondheim gjr man nettopp dette. Hva er egentlig rsaken? Hvorfor er studentene i byen vr s ekstremt ivrige p frivillighetsfronten? Hva er motivasjonen deres?

Det sies at mennesker flger strmmen. Kan dette fenomenet ogs overfres til frivillighetskulturen i Trondheim? Driver vi frivillig arbeid fordi "alle andre gjr det"? Det kan nok vre en mulig forklaring. Fr jeg flyttet hit hadde jeg aldri hrt om begrepet "frivillig verv", men etter immatrikuleringen kan jeg, uten overdrive, si at ordet var brent fast i hjernen min og at jeg i lpet av dagen hadde hrt det minst 50 ganger. Det virket som at alle drev med noe frivillig ved siden av studiene - klart jeg mtte vre en del av dette! Kulturfestivalen UKA var mest fristende, og jeg bestemte meg for ske p en av stillingene her. Jeg fikk sjokk da det senere viste seg at jeg mtte p intervju for f lov til jobbe - var det virkelig s mange om beinet? Heldigvis fikk jeg innpass (hadde kanskje noe med at jeg kjente noen som kjente noen som kjente noen), og jeg ble raskt bitt av basillen. Det ble fort en snballeffekt. Jeg fikk flere og flere verv, og flere og flere av vennene mine vervet seg til de samme gjengene eller organisasjonene. Tilhrighet- og fellesskapsflelsen som oppsto, var nok mest avgjrende, men ogs tanken om at vi var med p skape og opprettholde noe som flere kunne ha gleden av, sto sterkt.


(Bilde hentet fra Google)

Videre har vi de personene med minst fem forskjellige verv, lederverv vel og merke, i ulike organisasjoner, og som i tillegg til dette kun har Aer p vitnemlet. Hvem er disse personene, egentlig? Jo, det er de som har et frivillig verv for egen vinning i form av bygge opp en god CV. Hun eller han gr ofte p indk, er veldig glad i polo-skjorter og gjr alt de kan for bygge nettverk. De frivillige vervene blir en brikke i spillet for gjre CVen enda bedre - det kan nemlig vre akkurat dette som gjr at de fr den toppjobben de alltid har drmt om. Misforst meg rett, dette er veldig flinke mennesker som frivillighetskulturen i Trondheim br sette pris p - de tar jobben veldig serist, og har ikke vervet kun for f tilgang p hyblene og billig alkohol. De fr ting til fungere, har en struktur i arbeidet de gjr, er flinke p delegering og passer p at ting blir gjort. Det som fr dem til jobbe time etter time uten betaling, er likevel tanken om at "en eller annen dag vil jeg f betaling for den innsatsen jeg gjr n".

Jeg tipper de aller fleste trondheimsstudenter kjenner en eller annen som har gtt i "frivillig verv-fella". Dette er en person som kanskje var litt sjenert p videregende, men som n har bestemt seg for komme ut av skyggen. I et forsk p utfordre seg selv og f flere venner (gjerne med litt push-effekt fra foreldre som har gtt siv-ing og selv vrt frivillige), har han eller hun n bestemt seg for jobbe som frivillig p Studentersamfundet. Det som er s fint med de frivillige vervene, spesielt p Samfundet, er at du finner en blanding av alle typer mennesker du kan tenke deg - derfor vil du, uansett hvor sjenert, kul, rar, sexy, nerdete eller morsom du er, finne deg til rette. Frivillig verv-fella er nr man finner seg s godt til rette at man ikke nsker gjre noe annet enn nettopp jobbe med dette vervet. Flere lar det gr ut over skolen, men etter mye vurdering mener de at det er verdt det. Disse personene holder liv i Trondheims frivillighetskultur som ingen andre, og noen av dem forblir i frivillighetsbobla resten av livet (les: Tormod). Hva skulle vi gjort uten dem?


(Bilde hentet fra Google)

HJELP, HVILKET UTESTED SKAL JEG G P?

Du skal ikke stigmatisere. Du skal ikke generalisere. Du skal ikke ha stereotypier. For all del ikke trekk alle under n kam. Joda. I dette blogginnlegget skal jeg gjre nettopp dette - jeg skal se p noen utvalgte barer og utesteder i Trondheim, hvilke personer som henger her og hva som er "typisk" for denne plassen. Alt dette for at du, kjre bloggleser, skal finne ut hva som passer best for deg.

(Husk lese dette innlegget med ironisk distanse)

Studio 26

Leter du etter det eneste utestedet i Trondheim der det ikke er teit g med hye sko? Er du glad i ta p deg lrkorte glitterkjoler eller en stilig dress? Da er dette plassen for deg. P Studio 26 henger Trondheims tffeste: Rosenborgspillere, Northug-brdrene og BI-folket. Er du gira p menge deg med denne celebre gjengen, er det med andre ord hit du br ta turen. De peneste jentene blir pspandert Cava og Champagne av de rikeste gutta - man skal vise at man har penger: enten i form av dyre klr, botox i leppene eller at kortet ditt er gjennomgende varmt hele kvelden. "Steking" er dansemten - lr deg denne eller g hjem. Tipper du kommer til kose deg kjempemasse.

(Bilde hentet fra Google)

Diskoteket

Diskoteket er Trondheims svar p Grnerlkka-barene i Oslo. Her gr de hippe og kule trondheimsstudentene. Det er OK med alt fra slitte converse og dongerijakke til sneakers og kjole - men husk; det skal vre stilig og litt annerledes. NRK-folkene (les: de som jobber i P3), dragvollguttene og hipsterjentene henger her. Alle "digger" det lille dansegulvet og den fete musikken. Hvis du ikke vil danse, kan du sl deg ned ved ett av de mange bordene p utestedet. Har du og gjengen din frst ftt tak i ett bord, blir dere mest sannsynlig sittende her hele kvelden, og det blir vanskelig for andre slippe til. Er du med andre ord p jakt etter nye bekjentskap, br du holde deg unna denne plassen - her gjenger man seg med de man kjenner!

Downtown

Er du gira p gutter som gnikker seg oppi deg mens du danser, jentegjenger som synger for full hals til Britney Spears eller gamle menn som str og observerer de dansende ungdommene i et hjrne for seg selv? Da er Downtown den perfekte plassen for deg! Klientellet er bredt; alt fra store vennegjenger p sjekkern til bygdegutter som har tatt seg en tur til storbyen, menn i 50-rs alderen, 16-ringer som har kommet inn p falsk legg, noen fra Gls, noen fra Dragvoll og noen fra BI. Utestedet er harry, men samtidig stilig. Det spilles kul musikk og det spilles teit musikk. Det er rare folk her og det er greie folk her. Med andre ord; en god og salig blanding. Det kan hres kanskje snodig ut, men det er nettopp dette som gjr "Downtown til Downtown". Du kan ikke ha vrt student i Trondheim uten ha tatt turen innom hit.

(Bilde hentet fra Google)

Circus

Er du singel og jente? Da er dette utestedet perfekt for deg. Her finner du nemlig byens billigste l, noe som tiltrekker seg maaaange gutter. Utestedet er veldig lite, men det har sin sjarm det g. Er du glad i pynte deg, br du derimot tenke deg om to ganger fr du drar hit. I lpet av kvelden vil du, uten tvil, f en eller to l skyllet over deg i det noen av guttene klikker nr deres favorittband kommer p hyttaleren. Sanger fra Metallica, Kaizers Orchestra og ACDC kommer gjennomgende, s litt allsang m du tle. Utestedet har ikke garderobe, men dersom du smiler pent og flrter litt med bartenderen, fr du ofte lov til slenge jakken bak baren. Nr utestedet stenger m du til og med kanskje f litt hjelp av kjekkasen i baren til lete etter den?

TAG

TAG er Trondheims nyeste utested, og Studio 26 har endelig ftt en konkurrent - som att p til har GRATIS inngang!! Ulempen med dette er laaang k som aldri virker g fremover, da pene jenter tydeligvis slipper lettere inn enn oss andre. TAG har 23 rs aldersgrense, og man skulle tro at det derfor var noe roligere her enn p for eksempel Downtown, men den gang ei. De flotte, vakre og sexy menneskene som har vrt s heldige komme inn, btter ned p sprudlevann og Gin Tonic, noe som frer til crazy tilstander p dansegulvet. De fleste gr med hevet hodet, hye sko og dyre klr - har du dette, glir du rett inn. Husk smile skikkelig mye til vakten; da slipper du kanskje st i k s lenge.

Lille London

Har du studert i litt for mange r? Fler du at det bare er unge folk p alle utesteder i hele Trondheim? Har de fleste av vennene dine begynt danne det A4-livet de s lenge fryktet? Da er dette plassen for deg. Lille London er Trondheims mest avslappa bar. Her er det ingen dresskode, ikke for brkete og hy musikk og heller ingen pripne berter som forventer bli pspandert drikke. Du kan vre deg selv (s lenge "deg selv" ikke er en aksjemegler ifrt Armani-dress), du kan ta deg en god og kald l og du kan glemme livets bekymringer for noen timer. Er du p sjekkern er Lille London kanskje ikke det aller beste stedet, men du vet jo aldri, kanskje mter du en begynnende voksen l-elsker som liker ta livet med ro - akkurat som deg!

(Bilde hentet fra Google)

Dette er satt veldig p spissen, men likevel vet jeg at flere vil vre enige i mten jeg har beskrevet de ulike utestedene i Trondheim p og hvilke type personer som gr hit. Hvorfor kan vi egentlig gjre dette? Stigmatisering, generalisering og stereotypier, begreper som ble introdusert i innledninga, blir svrt relevante her. Det er viktig poengtere at man, p tross av at det kan vre morsomt tulle med, m vre litt forsiktig med denne mten tenke og dmme p. Likevel vet vi at dette gjres daglig - ikke bare med overfladiske ting som utesteder og hvem som liker hva, men ogs med mer alvorlige ting som kan f alvorlige flger. S, p tross av innleggets tullete tema og ironiske distanse; pass p ikke trekke for raske konklusjoner basert p ting du vet lite eller ingenting om, og ikke trekk alle under n kam. I dagens samfunn og med nylige hendelser i minnet, blir dette spesielt viktig.

Referanser: B, Inge (2011). Pvirkning og kontroll.Bergen: Fagbokforlaget

"OI, JEG VILLE I HVERT FALL IKKE LEST DIN BIOGRAFI...."

Som syndende datter av to avholdsforeldre, bestemte jeg meg denne hsten for teste ut et nytt prosjekt: hvordan er det egentlig vre edru p byen? Det sies at byturen ikke blir like festlig uten bobler i glasset, men er dette virkelig sant? Alkoholmyten mtte testes ut, og det ble den - ikke bare n, men to ganger i lpet av hsten!

Jeg skal ikke skyve under en stol at det ble vanskelig. Vanligvis har jeg inntatt noen enheter med alkoholholdig drikke nr jeg og vennene mine drar p bytur. De fleste i vennegjengen synes faktisk at det er skikkelig kjedelig nr jeg, eller noen andre, velger sette spriten p hylla en kveld. Hvorfor er det egentlig slik? Trenger man virkelig komme med unnskyldninger og forklaringer til hvorfor man en gang i blant ikke har lyst til drikke?

Som individer er vi ekstremt redde for skille oss ut i mengden, og vi synes ogs det er rart nr andre gjr det. Vi liker vre p blgelengde med de rundt oss, og vi vil flge strmmen. Samtidig elsker vi frihetsflelsen alkohol gir oss, og at vi i beruset tilsand ofte slipper flge de normer og regler som samfunnet setter i ulike situasjoner. I rollen som student, singel, 23-ring og sosial venninne, forventes det likevel at man gjerne drikker og er litt crazy p byen - gjr vi ikke dette, bryter vi p en mte det som forventes av oss i akkurat denne settingen: vre sprudlende, full, flrten og danseglad.

(Bilde hentet fra Google)

Det hele begynte en helg i starten av september. Jeg og venninnene mine fra hjembyen skulle p vors og deretter videre p konsert. P vei ut dren hev jeg i meg en espresso, og dro deretter av sted uten den tradisjonelle vinmonopol-posen klirrende i hnden. Jeg ble mtt med skeptiske blikk og undring med en gang jeg satt meg ned i sofaen. "Hvor er drikken din?" "Hva, skal du ikke drikke?" "Hvorfor???". De krasse og negative sprsmlene haglet rundt meg, og hnlig latter fylte rommet. Etter 10 min var det derimot over, og jentene fortsatte med sitt normale (og glade) humr. Ut over vorset merket jeg likevel at jeg ikke ble inkludert p samme mte som jeg vanligvis pleier - om dette hadde noe med min edruelighet gjre, kan jeg raskt bekrefte, men om det var fordi de de med vilje ekskluderte meg eller fordi jeg rett og slett ikke gadd ta del i fyllepraten deres (som i dag bare virket useris), er vanskelig si. Vi kom oss n i hvert fall videre p konserten, og jeg fikk atter en gang bruk for mine forsvarsargumenter til hvorfor man ikke alltid trenger drikke p byen. Jeg trodde venninnene mine var negative, men her var det - om mulig - enda verre.

Bartenderen sendte meg et medlidende smil i det han rakte meg vannet jeg bestilte fra baren. En fyr bak meg i ken lurte p hva jeg drakk, og da jeg svarte "vann", responderte han med si "oi, jeg ville i hvert fall ikke lest din biografi...". Menneskene rundt meg, som jeg vanligvis ikke ville tenkt s mye over, virket i dag som en gjeng med dyr som nettopp hadde sluppet ut fra dyrehagen. Jeg kunne nok vrt litt mer avslappet og ls, men jeg inns at jeg likevel aldri ville komme til komme opp p deres niv. Etter konserten (som for vrig var veldig bra) tuslet jeg hjemover. Den eneste fordelen med dette lille eksperimentet var vkne opp opplagt og fin sndags morgen.

Det ble oktober, og jeg skulle for andre gang begi meg ut p dette prosjektet - denne gang med en litt ny vri. Erfaringsmessig ble avholdenhet p vors og byen ikke tatt godt i mot, s n skulle en ny taktikk prves! Jeg skulle holde meg edru hele kvelden, men ingen av vennene mine eller folk p byen skulle f vite om det. Jeg helte vann halvfullt i en tom brusflaske (for deg som ikke er spritdrikker: det er slik vi vanligvis gjr det) og tok med meg blandevann og en oppkutta lime - det mtte selvflgelig se helt ekte ut. P vorset var det ingen som fersket meg, og jeg levde meg (nesten) helt inn i rollen som beruset person. Drikkeleken "Jeg har aldri" var pinligere enn fr, men ellers gikk alt som smurt. Kommentarene fra sist edru-vors var ikke tilstede i det hele tatt - var dette kun et resultat av at folk trodde jeg drakk og ikke var edru?!

Ute p byen, som for vrig besto av like fulle og galne mennesker som sist gang, bestilte jeg meg en drink uten alkohol, og unngikk p denne mten ogs sprsml fra folk rundt meg - gud hvor herlig!!! MEN selv om jeg i dag unngikk negativ respons fra venner og de jeg mtte ute p byen, var det ogs denne gang like vanskelig som sist holde humret oppe. Jeg konkluderer dermed med at fulle mennesker er noe for seg selv, og at vors og bytur kanskje er litt kjekker nr du selv er en av dem.

Fordeler med vre edru p byen:

  • Billig
  • Skader ikke kroppen
  • Du husker alt det dumme venninnen din gjorde den kvelden
  • Ingen bakrus dagen derp
  • Du fler deg skikkelig smart

Ulemper med vre edru p byen:

  • Du nr aldri "nivet" til de andre
  • Du blir ikke inkludert p samme mten
  • Du (i hvert fall ikke jeg) trr ikke danse crazy p dansegulvet eller prve deg p han fine fyren
  • Du blir stigmatisert og oppfattet som litt kjedelig

BINGE-WATCHING

Nr jeg mter nye folk, spr de meg stadig vekk hva jeg liker gjre p fritiden, om jeg har noen hobbyer osv. S i dag tenkte jeg skrive litt om min absolutte favoritthobby - nemlig "binge-watching" av TV-serier. Jeg prvde google litt rundt for finne et passende norsk begrep, og kom fram til at det som klinget best i mine rer var "seriefrtsing".

En perfekt kveld for meg (eller en hel dag for den saks skyld) bestr av ligge p sofaen med datamaskinen p fanget og se episode etter episode av mine favorittserier. Det er dette jeg bruker den lille fritiden jeg har til overs etter skole, trening og jobb p. Jeg orker ikke bruke hjernecellene mine til noe fornuftig, vil bare slappe av og slippe anstrenge meg s mye som mulig. Susie Scott kaller det for en "new mindscape-tilvrelse". Det bruke fritiden sin p rmme fra den virkelige verden og inn i en annen - og det er jo nettopp det jeg gjr nr jeg ser p tv-serier, er det ikke?

Seriefrtsing vil si at man ser flere episoder raskt etter hverandre, da gjerne ved se p DVD-er eller se episodene p en strmningstjeneste p nett. Det vil alts si at man kan se en hel sesong av en TV-serie rett etter hverandre uten mtte ta pauser for vente p at en ny episode kommer ut. Dette kan nok for mange hres helt grent ut, men for meg er dette en av de beste mtene koble ut og slappe helt av p.

(Bilde hentet fra Google)

Etter at strmningstjenester som for eksempel Netflix og HBO kom p banen, har seriefrtsing ftt en helt ny betydning. Selv om mange har binge-watchet TV-serier helt siden DVD-boksene begynte dukke opp, fikk fenomenet virkelig fart gjennom tilgjengeliggjringen av hele TV-sesonger p fildelingsnettverk. TV-serier som House of Cards, Orange Is the New Black og Unbreakable Kimmy Schmidt, alle produsert for Netflix, slipper hele sesonger av serien p en og samme tid. Dette betyr at vi som seere kan frtse i episoder og glemme alt av andre plikter som vi egentlig burde gjre.

Men hvorfor seriefrtser vi egentlig slik som vi gjr? Det finnes bde psykologiske, sosiale og kulturelle forklaringer p dette fenomenet. se p TV eller se p en film blir ofte sett p som en sosial aktivitet. Vi deler denne TV-tiden med andre som liker samme serie som oss, og vi diskuterer kanskje serien med venner, familie eller andre tilhengere av serien, noe som ker den sosiale forbindelsen mellom oss. Det dannes en form for fellesskap. I tillegg s kan man lett relatere seg til karakterene i en serie eller i en film, s disse karakterene blir som sosiale aktrer for oss. Vi utvikler en tilknytning til personene som fles ekte i den forstand at tiden man bruker p se en seire, er som tid tilbrakt sammen med venner.

Det finnes ogs eksempler p mennesker som ikke klarer bare se n episode av for eksempel HBOs Game of Thrones, men som venter til sesongen er ferdig fordi historielinjene, og karaktergalleriet er blitt s enormt i moderne TV-serier av denne typen, at det faktisk er vanskelig flge med hvis man m kun fr se n episode pr. uke. Seriefrtsing ser dermed ut til bli den nye sosiale og kulturelle normen.

Ikke alle er derimot fornyd med denne nye typen TV-serie-titting. Strmmetjenestene har forandret hvordan vi ser p TV. Fra forholde oss slavisk til TV-programoversikten og nye oss med en godbit, eller to i uken, kan vi n frtse i kvalitetsserier nr vi vil, hvor vi vil, og s ofte vi vil. Dette betyr at den sosiale verdien av se p TV har endret seg, og man mtes ikke p skolen eller p jobb og diskuterer grsdagens episode i like stor grad. Vi blir p en mte mindre sosiale, og det har ogs blitt mer akseptabelt sitte hjemme og se p TV enn det var fr.

(Bilde hentet fra Google)

Som student burde jeg kanskje gjre andre, mer produktive ting enn se p TV-serier time etter time, dag etter dag. Som her om dagen for eksempel. Jeg skulle jo egentlig jobbe med hjemmeeksamen, men jeg endte heller opp med se alle seks episodene av NRKs nye dramakomedie Unge lovende, som slapp alle episodene av serien for en dry uke tilbake (Netflix-style). Jeg beroliger meg selv med at de seks episodene kun varte i 30 minutter hver, s det var bare 3 timer av kvelden min som forsvant. Men jeg merker at noen ganger blir denne litt spesielle hobbyen min brukt som prokrastinering nr jeg egentlig burde gjre fornuftig skolearbeid. For jeg har jo tusen ting som egentlig m gjres, men akkurat den dagen tror jeg rett og slett at jeg trengte en time-out, og i mitt hodet ble denne time-outen svrt godt brukt.

For det er slik mange ungdommer, studenter og til og med "godt voksne" velger bruke fritiden sin p. For noen kan dette kanskje virke som en form for avhengighet, men for meg er det litt som lese en god bok jeg ikke vil legge fra meg. Til slutt vil jeg ogs sl et slag for Unge lovende, som jeg nevnte over her. Fantastisk underholdende, morsomt, alvorlig og bra laget. Det er en serie som er lettbeint og som man enkelt kan kjenne seg igjen i, og dette gjr at det er en perfekt serie for binge-watching til helgen. I tillegg er det bare seks, korte episoder, s du trenger teknisk sett ikke lse deg inne en hel dag for se en hel sesong. Unge lovende ligger p NRK.no - klikk og se!

Referanser: Scott, Susie (2009). Making Sense of Everydag Life. Cambridge: Polity

#OFFLINE - VERSJON 2.0.

Forskning viser at vi har blitt s avhengige av mobilen at vi kan f separasjonsangst om vi m legge den vekk. Den tar over en strre og strre del av livet vrt, og vi opplever til og med at vi mangler en del av oss selv nr vi ikke har telefonen tilgjengelig. Funn som er gjort av doktorgradsstipendiat Russell Clayton, antyder til og med at vi opplever "selvet" vrt som mindre nr vi ikke har tilgang p telefonen vr. Hvordan i all verden skal jeg klare meg uten mobiltelefonen en hel dag?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bestemte meg for at "i morgen skal jeg gjennomfre offline-dagen" fr jeg fikk det til. n gang startet jeg faktisk p den - s kom jeg p at jeg mtte sprre noen om noe i forbindelse med et mte jeg skulle p, og de hadde jeg selvsagt bare mulighet til kontakte via Facebook. Jeg klarte alts overholde offline-dagen i ca. 2 timer. Dette ble for dumt, tenkte jeg, s derfor skulle jeg ta det dagen etter i stedet! Dette var i september. Frst mot slutten av oktober gjennomfrte jeg det. Det gikk alts en mned fr neste forsk, ikke en dag. I tillegg var jeg s feig at jeg valgte ha offline-dag mens jeg var p hyttetur med kjresten. Jeg tenkte at da ville det jo bli easy peasy.

Allerede da jeg sto opp den dagen, kjente jeg en trang til skru p mobildata og sjekke sosiale medier. TAKK OG LOV for spill p telefonen, sier jeg bare. Spille-apper ble definitivt min redning den morgenen. Min vane med holde p med telefonen p morgenkvisten er alts s internalisert at jeg var helt ndt til gjre et eller annet p telefonen. Hva skal man ellers gjre for eksempel mens man sitter p do, liksom? Bare sitte der? Nei, nei, nei, helt uaktuelt.

De neste timene gikk ganske greit. Jeg kunne jo se p TV, vre med kjresten, nyte utsikten, rydde og vaske, vre ute, og igjen: spille p telefonen. Jeg klarte til og med vre alene en times tid uten falle for fristelsen om bruke alenetiden til sjekke hva det O' store Internett hadde by p. Ved 16-tiden begynte jeg derimot bli noks rastls. Abstinensene meldte seg, og jeg mtte virkelig holde meg i skinnet for ikke trykke p "skru p mobildata"-ikonet som var s altfor lett tilgjengelig. Jeg var ddsmisunnelig p min kjre - han kunne jo holde seg oppdatert p hvordan venner og bekjente framstilte seg p sosiale medier, kommunisere med omverdenen og se hysteriske YouTube-videoer s mye han ville. Det var s vidt jeg klarte styre unna f mentaliteten til en femring og sutre til han om at han burde joine offline-dagen i sympati. Men gud, som det fristet.

(Bilde hentet fra Google)

Da kvelden kom, ble det bare verre og verre. Dette til tross for at vi bde laget og spiste mat, s p film og generelt hadde det skikkelig fint. Jeg sjekket klokken oftere enn jeg vil innrmme, og jo kortere tid det var igjen til offline-dagen var over, desto mer rastls ble jeg. Jeg gledet meg s himla mye til koble meg p Internett igjen at jeg holdt p bli gaaaal... vet dere hva som hendte da klokken slo 00.00? Jeg hadde sluttet flge med p klokken, og da jeg s at klokken var rundt 01.00, hadde jeg mistet interessen for koble meg p. Jeg koblet meg faktisk ikke p fr klokken 08.00 dagen etter.

Kanskje det bare kreves et dgn for avvenne seg fra online-avhengigheten? Det var ikke srlig spennende koble seg p morgenen etter heller - tingenes tilstand var fremdeles de samme p sosiale medier, ingen hadde sendt meg noen mail som gjaldt liv og dd, og jeg inns for frste gang hvor rart det egentlig er lese personlige blogger. Jeg forsto plutselig ikke hvorfor det fram til n hadde vrt s ufattelig interessant lese om hverdagen til mennesker jeg ikke kjenner. Jeg flte jeg virkelig hadde ftt ny innsikt i livet.

I lpet av den samme dagen som jeg inns disse tingene,ble likevel Facebook og Instagram saumfaret fra topp til t bde fire og ti ganger. I tillegg hadde jeg lest alle bloggene jeg bruker lesemed stort engasjement. Innsikten forsvant alts i rekordfart, og jeg er ikke blitt det minste flinkere til ikke vre konstant online og tilgjengelig.

#skuffa

Referanser: Forskning.no (2015).Engstelige uten smarttelefon.Hentet herfra

KJRESTEGARANTI?

Hvorfor er det slik at alle i Trondheim har kjreste? Hvor hen jeg snur meg ser jeg par som gr hnd i hnd, sitter sammen p benken i parken eller er i butikken og gjr den ukentlige handlingen sammen. Jeg m rlig innrmme at jeg blir skikkelig sjalu.

Jeg har innsett at drmmeprinsen ikke kommer til komme ridende p en hvit hest i nrmeste fremtid, og i et noe desperat yeblikk bestemte jeg meg derfor for ta saken i egne hender. Da UKA (internt) arrangerte flrtekurs, var det ingen ringere enn meg selv som sto fremst i ken for f plass. Til venninnene mine (som nesten alle er i et forhold) fortalte jeg at jeg kun gjorde det "for bloggens skyld", men innerst inne hadde jeg et bittelite nske om at dette skulle gi meg svaret p alle mine kjrlighetsproblem.

Kvelden kom, og jeg og min co-single venninne hev i oss noen l, lo litt av oss selv, og slang p litt ekstra lip-gloss, fr vi tok turen mot Studentersamfundet. Vi var raske med bestille enda en l da vi kom til lokalet hvor kurset skulle avholdes. Det hele startet med en personlighetstest av typen DISC, Den forklarer hvordan vi ut fra ulike personlighetestrekk og motivasjonsfaktorer oppfatter situasjoner forskjellig, tenker ulikt og utvikler handlingsmnstre som kan kategoriseres. Videre plasserte kursholderen oss i ulike grupper basert p resultatene fra personlighetstesten, og vi fikk en rask innfring i hva man br tenke p nr man skal starte en samtale, noen flrtetips og hva som virker tiltrekkende p det motsatte kjnn.

Speed-dating sto for tur, og med en god dose selvironi, samt flrtetipsene fra kursholder p innerlomma, var jeg virkelig klar for sanke inn poeng hos gutta. Samtalene p 3 minutter gikk i grunnen ganske greit. Felles interesser var et hett tema, og man kunne se lettelsen hos daten med en gang begge kjente seg igjen i noe av det samme. "What, liker du ogs pizza?". Det ble verre nr kursholderen startet med restriksjoner for hva vi fikk lov til gjre under speed-datingen. Aller verst var det da vi ikke fikk lov til snakke, men kun mtte se hverandre inn i ynene og holde blikkontakt i 3 min. Jeg visste at det kom til bli pinlig, men at det skulle sprenge pinlighetsskalaen i s stor grad, hadde jeg virkelig ingen anelse om.

(Bilde hentet fra Google)

Hvorfor var dette egentlig s flaut? Det kan selvflgelig ha noe med at jeg har et stort behov for uttrykke meg muntlig, men jeg kunne se p blikkene til dem jeg "datet" at dette ogs gjaldt dem. Kommer vi for nrt p hverandre nr vi ikke kan kamuflere oss selv med ord og latter? Mangler vi rett og slett et sosialt manuskript for situasjonen? Vi kan si at det oppstr et sosialt ubehag som vi rett og slett ikke klarer hndtere. Vi mister kontroll over situasjonen, og begynner se oss selv med andres yne. Hva tror han om meg n? Hva betyr det hvis jeg legger hnden min slik? Ser han kvisen i pannen min i dette lyset? Vi begynner stresse undig mye, fordi vi nsker at folk skal oppfatte oss p best mulig mte. Om noe tilsier noe annet, freaker vi ut, og begynner tenke over alle handlinger vi utfrer. Er det virkelig slik alle frste dater skal vre? I s fall gir jeg opp kjrestejakten her og n.

Jeg gikk fra kurset med blandende flelser. Stolt av ha gtt ut av min egen komfortsone, litt sur og skuffet i det jeg innser at jeg ikke har mtt drmmemannen og at kurset heller ikke har gitt meg svaret p alle mine kjrlighetsproblemer. Men fortvil ikke! Flrtetipsene kursholderen Eva Mohn gav oss, kan helt sikkert hjelpe deg p byen i kveld.

  • Bli kjent med deg selv, fr du blir kjent med andre.
  • Bruk kroppssprk. Blikkontakt er viktig for fange interesse
  • Vr pen, bde til sinns og med kroppssprket ditt
  • Lek med et smykke du har rundt halsen eller stryk deg lett over huden
  • Prv spille p mystikk og det sensuelle, uten vre vulgr
  • Le masse og utstrl selvtillit
  • Ta imot komplimenter
  • Smil

Referanser:

- Jacobsen, Michael Hviid (2009). Encountering the Everyday. New York: PALGRAVE MACMILLAN
- Forskning.no (2012). Hvorfor blir ting kleint? Hentet herfra

MASTERSYKEN

Man trenger ikke g mange mnedene tilbake for finne oppslag i media om at vi i Norge lever av en skalt "mastersyke". I fjor pgikk det en debatt over flere mneder om akkurat dette temaet, der det store sprsmlet var: Er vi overutdannet i Norge?

Aftenposten var en av de store mediebedriftene som omtalte dette temaet, og der ble det fra et hold skrevet at vi her til lands utdanner altfor mange mastere, da spesielt innenfor humaniora. Og mastere i skalte (jeg siterer) "unyttige fag" blir omtalt som et problem for det norske samfunn.

Pstanden gr i hovedsak ut p at det er for mange som tar en universitetsgrad, mens for f tar yrkesutdannelse. Det siste punktet har jo de siste rene ftt grobunn, da mennesker har endret sine utdannings- og yrkesvalg slik at flere tar en universitetsutdannelse. Det har skjedd en overgang fra det moderne, industrielle samfunnet til dagens samfunn. Det sosiale systemet vi hadde fr, var bygd annerledes, og alternativene var forutbestemt av hvilken klasse og hvilket sosialt milj man tilhrte. Men n har utdanning blitt tilgjengelig for alle - uansett hvilken sosial klasse man tilhrer. Dette betyr at ungdom i dag har langt strre muligheter til selv velge hvilken vei de vil g i livet.

Nr vi skal velge retning, gjr vi ulike vurderinger av kostnadene og gevinstene forbundet med ulike yrkes-og utdanningsalternativer. Hva liker jeg gjre? Hvor er sannsynlighet for f den jobben jeg vil ha? I dag kan det sies ha utviklet seg en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master vil bedriftene velge de med master, noe som frer til at vi tror vi m ha en master for lykkes. Med en trerig bachelorutdanning fra universitetene fler vi oss - generasjon prestasjon - ikke gode nok. For unng vansker p arbeidsmarkedet, velger vi g master-veien.

(Bilde hentet fra Google)

Men man m ikke glemme det viktige punktet der studenten selv har lyst til fordype seg i faget. For mange, kanskje spesielt studenter ved NTNU, blir bachelorgraden preget av f studiepoeng i faget og et bredder som fyller n tredjedel av graden. Kanskje har man rett og slett lyst til f en mer spisset, tilstrekkelig og ndvendig kompetanse i faget sitt, og at det er derfor man velger ta en mastergrad?

Om man kan kalle det et problem at mange tar universitetsutdannelse, er jeg heller mer tvilende til. Men heldigvis ble vi fra noen hold, like raskt som vi ble diagnostisert, kurert fra denne sykdommen. Men det betyr likevel ikke at debatten er lagt dd. For det er fortsatt uenighet i om bde studentene og arbeidsmarkedet har blitt for opptatt av masterkompetanse. S mens denne debatten ruller videre, fortsetter jeg med de "unyttige" fagene mine, s fr vi krysse fingrene for at det blir noe brukbart av meg til slutt.

Aftenpostens artikkel om mastersyken kan du lese her

"DET M VR SKJULT KAMERA"

drive med normbryting er en velkjent metode for underske hvordan vi kan forst hverdagslivet vi er en del av. Skalte "breaching experiments" er spesielt nyttige for synliggjre hvordan hverdagens sosiale orden er oppndd og hvordan det opprettholdes - en sosiologisk tankegang som kan knyttes til Harold Garfinkel . I tillegg br det nevnes at det bryte normer i noen tilfeller kan vre ganske gy - spesielt hvis man gjr det sammen med andre studenter!

Vi bestemte oss derfor for gjennomfre en "stirre opp-mob" for teste ut hvordan mennesker rundt oss ville reagere p normbryting. Poenget med eksperimentet var se hvilke reaksjoner som ville komme av at vi, som var en stor gruppe p ca. 20 stykker, alle stod relativt stille og stirret p det samme punktet unormalt lenge. Ville folk begynne lure p hva det var vi s p? Ville folk titte i samme retning? Ville noen sprre oss hva det var som foregikk? Eller ville folk i det hele tatt bry seg? Det kan jo sies at det stirre unormalt lenge p et og samme punkt er ganske normalt. Jeg finner meg selv i gjre dette stadig vekk mens tankene mine vandrer. Men hva nr det er en hel mengde folk, spredt litt rundt, som stirrer p akkurat samme plass i over tte minutter? Og hva nr disse menneskene egentlig ikke stirrer p noe som helst? Det ble et svrt morsomt eksperiment der vi fikk bde ventede og uventede reaksjoner.

Den frste plassen vi bestemte oss for gjennomfre denne "stirre opp-mobben", var inne p Trondheim Torg - midt i hjertet av Trondheim by (vel, nesten i alle fall). Trondheim Torg kan sies vre et ganske s folksomt omrde, selv tidlig en tirsdags ettermiddag. Dette var derfor en plass der eksperimentet var lett gjennomfre, samt at man kunne vente f reaksjoner fra ulike mennesker. Og det kan man jo ogs si at vi fikk. Det var litt vanskelig for oss som hadde ynene vendt mot et punkt i taket, men heldigvis ble "the whole shebang" fanget p film slik at man i ettertid kunne f se reaksjonene med egne yne. Det vi s, var at flere mennesker begynte kikke i samme retning som oss, selv om det bare var i et lite sekund. Ofte var det et kort blikk, for s deretter g videre igjen, for s til slutt se en gang til om det var noe de hadde gtt glipp av. Noen mennesker valgte st litt lengre se. n person valgte g bort til oss og sprre hva det var som foregikk, mens noen virket det som om ikke la merke til at 20+ stk. stirret p samme punktet taket - eventuelt motsto de fristelsen til se i samme retning.

(Bilde hentet fra Google)

Den andre plassen vi valgte gjennomfre flash-mobben, var p Gamle Bybro, som binder sentrum og Bakklandet sammen. Dette er ogs en ganske travel tras, der det gr og sykler mange mennesker daglig. P broen spredte vi oss litt rundt, og deretter begynte vi stirre skrtt oppover - frst stirret alle sammen i retning mot sentrum i flere minutter, deretter stirret alle sammen mot festningen i like mange minutter. Her fikk vi egentlig ganske mange morsomme reaksjoner. Mange syklister stoppet faktisk opp og snudde seg for se hva det var vi s p. Mange mennesker tok kontakt for prve finne ut hva i alle dager det var vi s p. Noen stilte seg faktisk litt snn "inkognito" opp ved siden av oss ved rekkverket p broen for kunne f med seg hva det var som foregikk. En dame p sykkel bemerket at det s ut som om det var en gjeng studenter som holdt p med noe, andre kom med en kommentar om at dette mtte vre skjult kamera. Det var faktisk ganske morsomt se hvordan menneskene p broen reagerte, for her var det mange av de forbipasserende som faktisk stoppet opp, og mange som begynte sprre oss om hva i huleste det var som foregikk.

(Bilde hentet fra Google)

Det var litt morsomt se de ulike reaksjoner vi fikk p Trondheim Torg og p Gamle Bybro. P Trondheim Torg fikk vi som oftest kun korte blikk i samme retning, fr menneskene fortsatte videre p sin ferd gjennom senteret. P broen virket det som om folkene var mye mer nysgjerrige p hva som foregikk. De ga i alle fall uttrykk for dette ved sprre oss om hva det var vi kikket p. Dette kan ha mye gjre med hvor stirre-mobben ble gjennomfrt. Det kan se ut til at folk har en lavere terskel til sprre om hva det er som foregr p broen. P et slikt kjpesenter som Trondheim Torg, kan det vre at folk fler seg mer iakttatt av andre mennesker enn de gjr ute i det fri. Dette kan vre med p ke terskelen for sprre andre mennesker om hva det er som skjer, noe som blant annet kan knyttes opp mot Mark Granovetters terskelteori. Her forklares ulik deltakelse og eskalering av kollektiv atferd ut fra hvilken terskel mennesker har for fye seg til en spesiell sosial oppfrsel. Denne modellen forutsetter at individers handlinger er avhengig av hvor mange andre mennesker som allerede deltar i den samme oppfrselen. Noen har en lav terskel - alts at de ikke trenger at s mange andre deltar fr dem - mens andre har en hyere terskel, og trenger flere deltakende individer fr de kan hive seg med. I vrt eksperiment var antall mennesker som stirret opp i utgangspunktet likt, men p broen var vi majoriteten av menneskene som stod der, noe som gjorde at vi kanskje var enklere for utenforstende f ye p. P Trondheim Torg var vi minoriteten av menneskene som vrimlet rundt, noe som gjorde at det kanskje ikke var like lett se at vi var mange mennesker som kikket i samme retning.

En annen grunn til at menneskene p Trondheim Torg reagerte litt annerledes enn de p broen, kan kanskje sies vre p grunn av skalt "hflig uoppmerksomhet", og at dette er noe man i strre grad praktiserer p et kjpesenter enn ute i det fri. "Hflig uoppmerksomhet" er et av Erving Goffmans mange uttrykk, men kort sagt det viser til hvordan vi mennesker ofte gir ukjente mennesker et lite, kort blikk, for deretter se raskt bort. Dette gjr vi for gi signaler om at vi har registrert hva som foregr, men at man i frykt for virke for nysgjerrig, ser hurtig i en annen retning for ikke krenke ukjente menneskers privatliv. I denne "stirre opp-mobben" kan det jo tenkes at man p et kjpesenter i strre grad nsker vre anonym, og at man er mer interessert i f sine render gjort enn anerkjenne menneskene rundt seg. Derfor kan det tenkes at ogs flash-mobben i noen strre grad ble oversett av flere her enn p broen.



P broen var vi i tillegg ofte vendt med ansiktet mot menneskene, mens p senteret var hodene vre mer vendt oppover. Dette kan ogs vre med p gjre at folk syntes det var lettere sprre oss om hva det var vi s. Noen lurte jo ogs p om det var dem alle sammen stirret p da de kom gende forbi oss p vei over. Jeg hadde nok selv blitt mer nysgjerrig p den overdrevne lange stirringen p Gamle Bybro enn hva jeg hadde blitt p Trondheim Torg, tror jeg.

Kort oppsummert kan man si at dette var et ganske s morsomt eksperiment med mange morsomme reaksjoner. Det var jo litt forventet at mange ville ta en titt i samme retningen som oss, men vi hadde nok ikke forventet at s mange faktisk skulle stoppe opp, snu seg rundt og stille oss sprsml.S hvis man en dag trenger et morsomt avbrekk i all den serise studeringen, anbefales det virkelig teste ut litt uskyldig normbryting!

Referanse:Jacobsen, Michael Hviid (2009).Encountering the Everyday.New York: PALGRAVE MACMILLAN

#OFFLINE

skulle vre offline i 24 timer hres med en gang svrt avskrekkende ut. Det har blitt en s stor del av hverdagen vr hele tiden skulle vre tilgengelig for andre gjennom blant annet sosiale medier, e-post og andre platformer, at man glemmer litt at det faktisk eksisterte en verden fr alt dette. For meg er det vre plogget en stor del av livet mitt. Jeg er bruker av bde Facebook og Instagram, jeg bruker Snapchat til dokumentere hverdagen min for andre. Det frste jeg gjr om morgenen er lese nyheter p nett, jeg googler hvordan man skal koke poteter, og jeg bruker YouTube til f tiden til g. Dette er bare en brkdel av hva jeg benytter Internetttil, og jeg innser at hverdagen min i stor grad er preget av stadig vekk vre online. Jeg begynner undre litt p om jeg virkelig har blitt s plogget p sosiale medier og lignende at jeg har blitt litt avlogget i det virkelige livet. S hva vil skje nr jeg gr offline n hel dag?


(bilde hentet fra Google)

Det hele begynte for flere uker siden, da jeg skulle finne en dag der det passet f gjort dette lille eksperimentet. Nr skulle jeg f tid til gjennomfre dagen der jeg ikke er tilkoblet til Internetti 24 timer? Det skulle vise seg vre mye vanskeligere enn jeg trodde finne en dag der det "passet seg" vre offline. Jeg fant p den ene unnskyldningen etter den andre - enten s var det forberedelser til praksis som stod i veien, viktig skolearbeid som krevde Internett, eller s var det noen sosiale happenings som gjorde at det var viktig vre lett tilgjengelig p nett. Til slutt gikk det rett og slett i glemmeboken.

Men det ble gjennomfrt til slutt, og det med ganske overraskende resultater. Jeg gjorde jo selvflgelig ganske godt forarbeid. I tillegg valgte jeg jo ogs en dag der jeg hadde relativt mye p programmet, slik at jeg kanskje ikke skulle fle abstinensene s hardt p kroppen. Dagen i forveien passet jeg p laste ned dokumenter fra It's Learning som jeg kunne pusle med hvis jeg fikk tid mellom slagene til gjre noe fornuftig skolearbeid. Jeg passer ogs p laste ned en haug med episoder av Tusvik & Tnne sin podcast, som jeg kunne fylle all "ddtid" med. Ellers forholdt jeg meg ganske rolig til selve dagen som skulle komme. Den opprinnelige tanken var at dette var noe som kom til vre bra for meg, da jeg selv er klar over at Internett dominerer store deler av bde skoledagen og fritiden min. Jeg vil g s langt som si at jeg er svrt avhengig av Internett i hverdagen min. Men jo nrmere dagen kom, jo mer engstelig ble jeg. Kom jeg til klare det? Hva kommer til skje p kvelden nr jeg ikke har noe gjre, nr jeg vanligvis leser blogger, nyheter, kjendissladder osv.? Fr jeg la meg den kvelden, mtte jeg g gjennom Instagrammen min, Facebooken min og sjekke VG en aller siste gang, for minimere hva jeg skulle g glipp av.

Morgenen utenInternett starter veldig greit. Jeg str opp tidlig, gr p badet, setter p kaffe og tenker at dette skal nok g bra. Men allerede nr jeg gr tilbake til soverommet for bestemme meg hvilke klr jeg skal ha p meg i dag, kjenner jeg p savnet av ha Internett tilgjengelig til enhver tid. Hva slags vr er det meldt i dag, da? Skal det regne? Hvor kaldt er det ute? Hvorfor sjekket jeg ikke dette i gr?! Lengselen etter yr.no melder seg straks. Men jeg tar en rsjans og satser p oppholdsvr. Frokosten hiver jeg innp. Ingen nyheter som m sjekkes, ingen Instagram som skal scrolles, ikke noen snaps som skal pnes. Jeg str klar til g ut dra syv minutter fr jeg egentlig m dra.

Dagen i praksis gr forbi uten egentlig savne Internett noe voldsomt. Med undervisning og mter p rekke og rad, rekker man naturligvis ikke tenke s mye over at man m sjekke diverse sosiale medier. Det samme gjelder denne onsdagen. I 11-tiden tikker det inn en SMS fra en venninne. Jeg ringer henne for prate litt, og fr hre at hun sendte meg en SMS da hun s at jeg ikke hadde vrt plogget p Facebook p elleve timer. Mitt fravr p sosiale medier ble dermed alts lagt merke til - det sier jo litt om hvilken plass et slikt sosialt medium har i livene vre.

Heldigvis blir den eviglange bussturen fra praksis p Bysen til forelesning p Dragvoll tilbrakt sammen med en annen venninne som jeg kan skravle med. Noe av det jeg var mest bekymret for p forhnd var jo hva i alle dager jeg skulle finne p p bussen uten tilgang p sosiale medier og nettaviser. For det er jo akkurat p bussen jeg bruker oppdatere meg p slikt. Men det gikk overraskende fint, selv da venninnen forlot meg p Glshaugen. Tusvik & Tnne og Candy Crush ville med glede holde meg med selskap resten av turen, og i dette yeblikket priste jeg meg lykkelig over at jeg forberedte meg godt dagen i forveien.



Men da jeg ankommer Dragvoll med blikket vendt mot kiosken for kjpe noe mat, stter jeg p dagens frste (og kanskje eneste) virkelige problem. Idet jeg hilser p noen medstudenter i forbifarten, innser jeg at jeg ikke har sjekket hvilket rom dagens forelesning skal vre p. Dette er en forelesning som skifter rom i hytt og pine, s jeg har ingen faste holdepunkter g etter. Det tar et par sekunder fr jeg innser at jeg m droppe kioskturen, og jeg finner meg selv i lpe etter medstudentene mine i folkemengden slik at jeg kan ta flge med dem til klasserommet. Her irriterer jeg meg over at jeg ikke forberedte meg godt nok dagen i forveien.

Resten av dagen gr for seg uten altfor store problemer. Nr jeg kommer hjem fra forelesning, har jeg en liten time med ddtid der jeg velger ta en "powernap" for f tiden til g. Det kjentes egentlig helt greit ut der og da, og plutselig var det ikke s ille leve uten Internett likevel. Etterp fylles tiden med trening og en tur p IKEA, heldigvis sammen med noen andre som har tilgang p Internett, slik at jeg ikke trenger stresse med finne ut av busstider og slikt. Fr jeg vet ordet av det har klokken blitt halv ti, og jeg begynner nrme meg slutten p offline-dagen min. Jeg setter meg for frste gang ned foran TVen, men finner raskt ut at det ikke er noe som er verdt se p. Jeg spiller for n'te gang opp alle fem livene mine p Candy Crush, jukser ogs for n'te gang med tiden p telefonen slik at jeg skal f enda flere liv. Klokken kvart over ti bestemmer jeg meg for ta kvelden. Kan ikke huske sist gang jeg gikk s tidlig til sengs, men det kjennes egentlig litt deilig ut. Jeg plugger Tusvik & Tnne p ret, spiller nsiste gangopp livene p Candy Crush, og tenker at denne dagen egentlig ikke har vrt s ille- men jeg gleder meg sannelig til i morgen.

LEI MASETE SENTRUMSKAFEER?

Som student har du gjerne bde fire og fem innleveringer og en haug med eksamensnotater som skal skrives i lpet av et semester. For kunne gjre disse tingene m du gjerne i tillegg ha lest en del pensum og gjort grundig research. holde p med skolearbeid hjemme eller p lesesalen kan bli litt ensformig, og da er et godt alternativ jobbe mens man sitter p kaf. Men i en storby som Trondheim kan det vre vanskelig finne en sentrumskaf der man kan jobbe uforstyrret. Let's face it - jo mer populr en kaf er (spesielt blant unge), jo mer sty og distraksjoner finner man. Sjansen er stor for at du mter p kjentfolk og slr av en "liten" prat med dem, som ender opp med vare i en halvtime. Etter denne praten begynner du kanskje kjenne at du er tom for energi og trenger mat. Siden det er s dyrt handle mat p kafeen ender det med at du drar hjem, og du har dermed ftt gjort halvparten av arbeidet du egentlig skulle gjre.

Hva med ta turen til en roligere kaf der mlgruppen IKKE er unge, pratsomme mennesker? Vi har nemlig vrt p undercover-observasjon p Jordbrpikene Byhaven, og der oppdaget vi blant annet at det var en klar overvekt av eldre/pensjonister som vanket. I tillegg var bde innredning, musikk og personalet preget av ro, og det var ingenting som tydet p at vi befant oss p en kjent kafkjede i en av Norges strste byer. Med behagelig grnne vegger, store mrkerosa lamper og mrkelilla sofaer er det lett bli komfortabel. Kombinert med lavt styniv og en mlgruppe som gjr at sjansen for mte p bekjente minsker betraktelig, tror vi Jordbrpikene Byhaven er det rette stedet for deg som er lei av lesesalen. For ikke nevne at de har gratis pfyll av kaffe! Ogs kjent som studentenes beste venn (og tydeligvis pensjonistenes...).

Kafeen passer ogs bra til Byhaven som senter, fordi styniv og tilstrmming av mennesker er mindre enn p eksempelvis Torget. Mange bruker rett og slett senteret til krysse det og komme ut p gaten p andre siden, og stort sett alle studenter og unge som er innom skal, ikke overraskende, gjerne bare en tur p polet.Da kan du jo sl to fluer i ett smekk - gjre skolearbeid OG handle inn til helgens fyllekule. Whoop!


(Bilde hentet fra Google)


Hvordan utfrte vi observasjonen? Vi valgte en skjult observasjonsrolle som kallesfullstendig observatr.Her er ikke de observerte klar over at de blir overvket. Denne observasjonsformen kan sies vre etisk betenkelig. Dette er fordi det motstrider prinsippet om at folk skal vite at de blir observert og ha mulighet til trekke seg fra prosjektet. Imidlertid er det en aksept i offentlige rom for at observasjon kan foreg uten at forskeren m informere folk og gi dem mulighet til trekke seg. Vi ans det for vre altfor tidkrevende og undvendig komplisert skulle informere alle gjestene p kafeen om at de ble observert. Vr hensikt var ikke utlevere noen p noen som helst mte, og vi var mer opptatt av den generelle atmosfren enn av enkeltmenneskene. Derfor flte vi at det var etisk forsvarlig utfre skjult observasjon.

Referanser: Tjora, Aksel (2009).Fra nysgjerrighet til innsikt. Kvalitative forskningsmetoder i praksis.Trondheim: Sosiologisk forlag

STUDENTER SOM SLITER

Visste du at s mange som n av fem norske studenter sliter psykisk i dag? Og at en fjerdedel av norske kvinnelige studenter har alvorlige psykiske symptomplager? Dette er ikke tall kimse av, og det er grusomt trist at det er s f av disse studentene som oppsker hjelp. I tillegg kan det oppleves vanskelig nr man frst har skt hjelp fordi det er eviglange ventelister for komme inn hos privatpraktiserende psykolog. Dessuten koster det penger, noe som er en klar mangelvare hos fulltidsstudenten.

S hvordan skal en student bli motivert til ske hjelp? Blant annet her i Trondheim finnes et annet alternativ. SiT Psykososiale Helsetjeneste tilbyr samtaler med psykolog, psykiatrisk sykepleier og klinisk sosionom for studenter som sliter. Alt man behver er henvisning fra lege, og maksimum ventetid for f en registreringssamtale er 5 uker. Etter det kan det g ytterligere 3-5 uker fr behandlingsoppstart, men dette er sjelden. Dessuten er det veldig mye bedre enn mtte vente i et halvt r p time. Ved behandling p SiT Psykososiale Helsetjeneste betaler man kr 150 de fire frste gangene, og resten av ret er helt gratis.

Mange tenker sikkert at det er skummelt g til behandling. Kanskje det er kleint og ubehagelig sitte p venterommet, kanskje behandleren stiller deg vanskelige sprsml, og hva om du begynner grte mens du er der? Det er jo det verste i verden; f snakket ut om ting og f utlp for flelsene sine. Og det er jo s utrolig flaut sitte p venterommet med andre som er i akkurat samme bt og kanskje er der av mange av de samme grunnene som deg. Det kan jo ikke bli en betryggende opplevelse se at det er flere studenter som sliter og har skaffet seg hjelp? Det kan i hvert fall ikke hende at det oppstr en stabilitet i livet ditt ved at du har faste avtaler med en profesjonell som er der for hjelpe deg.

Disse tankene er forstelige, men ikke srlig realistiske. Undertegnede kan bekrefte dette. Her finnes det personlig erfaring p omrdet, og det er faktisk veldig betryggende se at man ikke er alene om slite psykisk. Den sosiale stigmatiseringen av folk som sliter psykisk er ikke hva den var, dessuten kan man ikke basere sitt liv og sin psykiske helse p hva andre mennesker i samfunnet muligens kan finne p tenke. Det er de sterkeste menneskene som velger ta imot hjelp, fordi det krever at man legger bde stoltheten og frykten til side.

Det er ogs utrolig godt vite at man med jevne mellomrom skal til en behandler for f snakket ut om ting og f hjelp til f det bedre. Kanskje det er vanskelig snakke om enkelte ting, men tro meg - det er verdt det. Dessuten er det ingen god behandler som ville funnet p presse deg til snakke om noe nr du virkelig ikke vil. Det er sikkert mange som ser for seg dette fr de gr til behandling for frste gang, men det stemmer ikke. Du blir aldri tvunget til noe som helst, og kan avslutte praten om et spesielt tema akkurat nr du nsker.

Nr man har alvorlige psykiske symptomplager er det viktig f hjelp. Ikke nl med gjre det - benytt deg av mulighetene som finnes, ta et skikkelig dypt ndedrag og pust godt ut. Du klarer dette, jeg heier p deg!

(Bildet hentet fra Google)

For mer informasjon om SiT Psykososiale Helsetjeneste, klikk her.

En annen relevant lenke i forbindelse med dette innlegget, er denne.

DEG & MEG

Vi hadde vrt frste mte i 2013. Jeg hadde ventet lenge p at akkurat du skulle komme inn i livet mitt, og jeg kjente det kile litt i magen da jeg hrte det ble pratet om deg. For mange snakket jo s varmt om deg. "Morsom", "sosial" og "inkluderende" ble du kalt. Du virket som en sjeldenhet. Jeg ble s klart nysgjerrig. Jeg ville mte akkurat deg, ville finne ut hva det var de snakket om. Du virket jo helt og holdent som min type, akkurat det jeg trengte for komme meg gjennom lange, mrke hstdager. S jeg bestemte meg med en gang for kjempe for deg. Jeg nlte ikke, og ga virkelig alt! Men du skulle absolutt spille "hard-to-get" i begynnelsen, s jeg ble frustrert og rev meg i hret mens jeg klagde til venninner om at deg og meg - det kom aaaaldri til skje. Frustrasjon ble til trer, trer ble til skuffelse. Skulle jeg bare gi opp?

Du bestemte deg faktisk akkurat i tide for at du ogs ville oppleve meg, og vi hadde noen fantastiske stunder sammen, det skal sies. Du ble faktisk hydepunktet mitt den hsten, visste du det? Jeg pyntet meg litt ekstra for deg. Tok p min korteste kjole kun for forfre deg. Alt jeg gjorde var tenke p deg, deg og meg sammen, hvordan jeg hadde klart leve uten deg. Men det mtte jo s klart ende. Alle gode ting kommer jo til en slutt - gjr de ikke?

For du var ute av livet mitt fr jeg visste ordet av det. Det skulle faktisk g nesten to r fr jeg s noe til deg igjen. Jeg hrte atter en gang at det ble pratet om deg, og lengselen traff meg som tusen kniver i hjertet. Kunne vi ikke bare mtes n ettermiddag, litt snn for gamle dagersskyld? Ta en l eller to sammen? Men du ble bare mer og mer uoppnelig jo tettere deg jeg kom. Frste gang jeg nrmet meg deg, ble jeg brutalt avsltt. Du synes jeg var for pgende, og du sa at du allerede tilhrte noen andre. Det var som et kraftig slag i ansiktet, det skal du vite. Men denne gangen skulle jeg ikke gi opp! Jeg skulle prve n gang til - n siste gang. Hvis du ikke ble min n, neiDA skulle jeg la deg vre i fred! Jeg skulle prve glemme deg. S jeg ga mitt alt, mtte trygle og be bekjente om f komme nr deg igjen. Det var den eneste mten jeg kunne n fram til deg.

Og det angrer jeg ikke p den dag i dag. Det fungerte heldigvis til slutt. Den nervse, usikre og vonde flelsen i magen min er endelig borte, og kampen er n over. Da jeg for noen dager siden kunne holde deg i hnden igjen, var alt tilnrmet perfekt.

Jeg kan n endelig kalle deg min, kjre Oktoberfestbillett <3

Festivaler, slik som for eksempel UKA, er et fenomen som er i kraftig vekst her i Norge. Det kan sies at det norske kulturlivet har gjennomgtt en form for "festivalisering", og det arrangeresstadig flere ulike festivaler med innhold som tiltrekker mennesker med ulikeinteresser. Oktoberfest er en del av UKA, og arrangementet harblitt en av studentfestivalens absolutte hydepunkt. I 2015 ble billettene til lfesten i Ddens Dal revet vekk p under 30 sekunder, noe som frte til stor frustrasjon blant dem som ikke fikk tak i billetter. Et slikt arrangment tiltrekker seg likesinnede studenter, som en mandags ettermiddag i Oktober vil drikke l, danse p bordet, spise plser og kjenne p studentfellesskapet. Man er ikke redd for samhandle med andre mennesker i en slik setting, og ukjente glass skles i hytt og pine med mennesker du ellers ikke ville ha utvekslet et eneste ord med. Det er dette fellesskapet og denne samhandlingen med andre mennesker som er det som gjr at nettopp Oktoberfest er et av UKAs hydepunkt!


(Bildet er hentet fra Google)

Referanser: Tjora, Aksel (2013). Festival! Mellom rlp, kultur og nring. Oslo:Cappelen Damm akademisk

HVORFOR GJR VI SOM VI GJR?

Har du noen gang lurt p hvorfor de rundt deg oppfrer seg som de gjr, reagerer som de gjr, utveksler de blikkene og ansiktsuttrykkene de gjr og s videre? Eller hva som gjr det greit at venninnen din kaller deg "bitch", mens du blir fornrmet og sint hvis en fremmed kaller deg det samme? Hva er egentlig forskjellen? Det er jo uansett et skjellsord. Hvorfor kan du kalle moren din for "mamma", mens venninnen din ikke kan det? Det er da strengt tatt bare et kallenavn?

De symbolske interaksjonistene mener ha svaret: det er den mening som tillegges situasjonen, det vi oppfatter at noe betyr i det det skjer. Vi har selvflgelig ingen planer om vre hye p pra og bare regne med at alle Bartestudenter der ute, uavhengig av faglig retning, har hrt om symbolsk interaksjonisme. En kort forklaring er derfor p sin plass.

SYMBOLSK INTERAKSJONISME:

  • Er et perspektiv og en analytisk metode innenfor sosialvitenskap som brukes til forst vre sosiale, kulturelle og kommunikative verdener. Vi kan fundamentalt sett kalle det sosiologien om hverdagslivet.
  • Handler kort sagt om det mennesker gjr i hverdagslivet, og sier at det er vre kreative, kommunikative, aktive og refleksive handlinger som gir hverdagen mening.
  • Ble introdusert som begrep av Herbert Blumer allerede i 1937. Blumer mente at de mest kjente sosiologiske og psykologiske tilnrmingene til forstelse av menneskelig aktivitet utelot et viktig aspekt -mening. Analyser i symbolsk interaksjonisme baserer seg nemlig p tre premisser: 1) at mennesker handler overfor hverandre, situasjoner og ting sett ut i fra den mening de har for dem, 2) at denne meningen oppstr gjennom sosial interaksjon med andre mennesker, og 3) at denne meningen bearbeides gjennom en fortolkende prosess som mennesket benytter seg av nr han skal forholde seg til en spesifikk situasjon. Derfor s Blumer symbolsk interaksjonisme som et alternativ til bde sosiologisk og psykologisk tilnrming, fordi den konstaterer at "meningen som ting har for mennesker er sentrale i deres egen rett". Ergo: hva ting er har langt mindre si enn hva de betyr.

(Bilde hentet fra Google)


Da er det kanskje lettere forst eksemplene ovenfor. Venninnen din kan kalle deg en "bitch" uten at du bryr deg fordi at den situasjonen gir en helt annen mening enn hvis en fremmed kaller deg det. Dersom venninna di sier det, symboliserer det vennskap;dere kjenner hverandre godt og kan tulle med hverandre, dermed blir ordet "bitch" nrmest et kjlenavn. Hvis en fremmed bruker dette ordet om deg, derimot, s symboliserer det noe helt annet. Da vil du sannsynligvis oppfatte det som at dette mennesket har noe imot deg og ikke liker deg. Kjrligheten og tryggheten du flte i den frste situasjonen byttes ut med fiendtlighet og usikkerhet.

Du kan kalle moren din for "mamma" uten problemer. Det korte svaret er at det er logisk fordi hun er mammaen din, men det handler om s mye mer. Det symboliserer det spesielle og unike bndet dere har, kjrligheten og omsorgen dere har for hverandre, alt dere har vrt gjennom sammen nettopp p bakgrunn av at dere er mor og barn... rett og slett hvor mye dere betyr for hverandre. Da blir det unaturlig at venninnen din kaller din mor for "mamma" - satt p spissen kan vi si at det p sett og vis krenker og undertrykker deg og din mors unike relasjon.

Er det ikke helt utrolig hvor mye mening faktisk har si for ulike situasjoner? Hvordan vi oppfatter en situasjon er helt avhengig av den betydning den har, og det bestemmer om utfallet av situasjonen blir positivt eller negativt. For oss tar perspektiver som symbolsk interaksjonisme uten tvil for seg det interessante i det hverdagslige, og vi hper at dere fler det samme etter ha lest dette innlegget.

Referanse: Jacobsen, Michael Hviid (2009). Encountering the Everyday.New York: PALGRAVE MACMILLAN

FORVENTNINGER vs. VIRKELIGHET

Det er torsdags morgen. Klokken er 06.30. Ute titter solen svidt frem, og du spretter opp av sengen - klar for en ny, lrerik og produktiv dag. Du tripper inn p det lune badet, tar deg en lang og varm dusj, mens du synger hyt til radioen. P kjkkenet er kaffen ferdig traktet, og du lager deg en sunn, nringsrik og mettende frokost - en flott start p dagen! Bussen kommer presis, og du slenger deg ned p ett av de mange ledige setene. Du fr sitte i fred, hre p avslappende musikk, samtidig som du gr gjennom slidesene til dagens forelesning.

Etter en inspirerende forelesning, der du selvflgelig fikk med deg og forsto alt, setter du deg glad og frnyd p lesesalen. Her fr du unnagjort en haug med skolearbeid, og du fler deg tilfreds med at du etter to mneder fortsatt er ajour med skoleplanen du laget i august. P bussen p vei hjem ringer du bde foreldre og besteforeldre - det er viktig holde kontakten selv om du n bor langt hjemmefra.

Torsdag er handledagen, og du tar turen til REMA1000 for handle inn billig mat for de neste syv dagene. Handlelisten er spekket av varierende og sunn kost, og det at totalsummen p varene er innenfor budsjettets grenser, gjr dagen enda bedre. Du lager middag til resten av kollektivet - det er jo alltid hyggelig vre i det spandable hjrnet.

Turen gr videre ned til byen for litt torsdagshygge med venner og kjreste - det er s godt at alle kommer overens med hverandre. Det blir med n l, det er jo tross alt skole i morgen. Glad og fornyd legger du deg i armkroken til kjresten - klar for lade batteriene til en ny, innholdsrik dag.

Men den gang ei.

Det er torsdags morgen. Klokken er 07.45. Du vkner trr i halsen og med en kraftig hodepine. Kvelden i gr gikk hardere for seg enn planlagt. n l ble til fem - det var jo tross alt onsdag (les: lillelrdag). Du hrer ukjent mannesnorking ved siden av deg, typisk - enda en ting forklare til venninnegjengen. Du er skikkelig tissetrengt og springer bort til badet, som selvflgelig er opptatt. Slik er det jo alltid i et kollektiv p fem. Du gr videre ut p kjkkenet og tar deg et glass vann, ser p klokken og konkluderer med at 08.15-forelesningen bare kan glemmes (hvem gr p disse forelesningene, uansett?). Turen gr tilbake til sengen.

Klokken er blitt 12, og dagen din starter p ordentlig. Til frokost blir det havregrt, som vanlig. Det er jo ikke akkurat s mye annet velge mellom. Du lager dobbel porsjon, slik at du ogs kan ha det til middag: n ting mindre tenke p! 14.15-forelesningen skal rekkes. Du springer undvendig til bussen. Den er bde sen og stappfulll. Du klarer likevel presse deg inn, plassert tett mellom to svette medstudenter.

Etter nok en uinspirerende forelesning, der du ikke fikk med deg alt og heller ikke forsto halvparten, drar du hjem og tar deg noen velfortjente timer p sofaen med Netflixen. Heldigvis kan middagen varmes kjapt - sykt fornyd med avgjrelsen i morges. Tankene faller et yeblikk over p alt skolearbeid som egentlig burde gjres. Skuldrene senkes likevel nr du kommer p at du faktisk jobber best under press (og stress) - alt ordner seg jo. Aen du nsket i begynnelsen av semesteret, er n blitt erstattet med en "god nok" C. Du kommer ogs p at det faktisk er flere uker siden du sist snakket med familien hjemme. Moren din har ringt flere ganger, men du har vrt for opptatt til svare. Kanskje p tide ringe hjem? Tar det i morgen.

P kvelden tikker det inn en SMS fra ei i vennegjengen som er giret p ta en l ute p byen - det er jo tross alt billig l p torsdager. Du har egentlig ikke rd, men tenker at det fr bli havregrt i morgen ogs - du vil jo ikke bli oppfattet som gjerrig og kjedelig! n l blir igjen til fem, og du er ikke hjemme igjen fr langt p natt. Lengselen etter en armkrok sove i sniker seg innp, og du sender en snap til fyren fra i gr.

______________________

Kjenner du deg igjen? Slapp av, det gjr nok de fleste studenter fra tid til annen. Nr man tar fatt p studentlivet, er det flere krav som skal fylles. Vi skal vre flinke og pliktoppfyllende p skolen, f gode karakterer, vre en god kjreste, en kul og tilgjengelig kompis, gjerne ha flere frivillige verv, ringe jevnlig hjem til mor og far, se bra ut, trene og samtidig ha det gy. Studenthverdagen blir ofte veldig annerledes enn man har sett for seg - friheten og de ulike kravene som voksenlivet forlanger, kommer ofte som et sjokk p mange. Noen klarer balansere de ulike rollene, men de fleste av oss kommer ofte til kort.

Spennet i hva vi nsker f til, er med p sette begrensninger og fringer for hvordan vi ender opp med handle i sosiale settinger, hvordan vi ser p oss selv og hvordan vi tror vi blir oppfattet av andre. Rollene vi tar p oss, kan med andre ord ofte vre et resultat av vre tolkninger av hvordan vi tenker at andre ser p oss. Man setter et erlikhetstegn mellom hva man forventer av seg selv og hva man tror andre forventer av oss. Men det sier seg selv at det er vanskelig sette av penger p BSUen, samtidig som du skal vre med jentegjengen p "Thirsty-Tuesday" p Raus. dra hjem p 80-rsslag til bestemor samme helgen som favorittartisten spiller p Samfundet, vil kreve en hel haug med vurderinger for og mot.


Vre roller vil alltid endres, og man vil stadig st i en eller annen form for konflikt - rollen som student kan jo ogs sies vre i uoverensstemmelse med seg selv. Hvordan skal man vre flittig og strukturert, samtidig som man skal delta i alt det morsomme studentlivet har by p? Resultatet av disse konfliktene blir ofte alt annet enn hva du hadde forestilt deg p forhnd, men la oss fortelle deg noe; SNN ER LIVET! Prv senk skuldrene litt. Sett deg ned i ett minutt eller to. Slapp av. Selv om det stilles forventninger til deg, regner ingen med at du skal vre verdensmester i alt. Som (halv-)erfarne studenter kan vi ogs fortelle deg at studentlivet nytes best nr man klarer ta livet litt med ro. Bekymringer og stress gagner ingen, i alle fall ikke deg selv. Og et lite tips fr vi (endelig) runder av; flytt lesesalen til en hip kaf i byen, ta en l mens du skriver p semesteroppgaven, og sjekk opp alle de flotte guttene som gr forbi. S ringer du mor og sladrer om det etterp ;-)


Referanser: Jacobsen, Michael Hviid (2009). Encountering the Everyday. New York: PALGRAVE MACMILLAN

SOSIOLOGIFESTIVALEN 2015

Hva er det frste du tenker nr du hrer ordet "festival"? Ved gjre et raskt Google-sk ser vi i hvert fall hva Internett ser ut til forbinde med festival: musikk. Vi skte nemlig p "festivaltyper", og nsket var finne forskjellige typer festivalkonsepter. I stedet kom det opp masse linker til nettsider som spurte "hvilken festivaltype er du?", med indiehipster, heavy metal-rocker og hiphoper blant alternativene. Musikkfestivaler er uten tvil populre, og de er viktige stttespillere nr det kommer til alt fra kulturutvikling til fellesskapsflelse folk imellom. Derfor er det s kjekt at det finnes mengdevis av festivaler i Norge, og ikke bare musikkfestivaler. Det har for eksempel lenge eksistert bde matfestivaler, kunstfestivaler og middelalderfestivaler. Et noks nytt festivalkonsept derimot, er Sosiologifestivalen i Trondheim.

rets festival fant sted 3.september p Dokkhuset. Festivalen varte i hele 16 timer, og det var selvflgelig helt krise for oss studenter som, allerede etter tre uker p skolen, er ddstrtte og slitne som en gjeng pensjonister. For oss holdt det lenge vre konsentrert og delvis sosial i seks av dem. Men fortvil ikke - selv om det bare ble seks timers deltakelse s fikk vi med oss mye gy, lrte oss nye ting og gjorde en hel del observasjoner. Det aller frste vi la merke til, er noe vi anser for vre typisk norsk: den sterke drikkekulturen. Da vi ankom festivalen klokken 15.10 var det nemlig allerede flust med l- og vinglass p de fleste bordene. Det er jo viden kjent at vi nordmenn liker ha noe innabords nr vi skal vre sosiale med flere enn to personer av gangen, og derfor fortjener vi et klapp p skuldra. Det er tross alt ganske godt gjort vre villig til drikke seg god og skeiv for kunne vre med vennene sine og bli kjent med nye mennesker. Isr nr man skal sitte stille og hre p foredragsholdere store deler av tiden, da er det ekstra imponerende at vi er s opptatt av det lille sosiale som skal foreg at vi fyller blra og tmmer lommeboka. Er ikke det dedikasjon s vet ikke vi, alts.

En annen observasjon er at nr vingsleder i SOS2019 - Vr sosiale virkelighet - tiltaler studentene sine idet hun gr p scenen for holde foredrag, s stiger liksom stemningen litt ekstra blant oss som tar dette faget. Overfladisk sett kan man si "ja, selvflgelig er det kult nr man blir nevnt av foredragsholder s alle fr det med seg". Det er for s vidt sant det, det er kult at vi p et vis skilte oss ut p festivalen gjennom at vi tar et fag hun er vingsleder i. Men HVORFOR er det kult? Vent litt, bare la oss ta p oss de sosiologiske brillene vre frst...

..., ja, n ser vi det -det er flelsen av fellesskap og tilhrighet som gjr at stemningen stiger nr hun nevner oss! Alle som drar p Sosiologifestivalen fler seg nok som en del av et fellesskap fordi vi har en felles interesse (alkohol. Nei da - sosiologi. Eller kanskje begge deler?). Festivaler generelt er med p skape stor grad av felleskap og tilhrighet blant folk nettopp fordi de deler en interesse, en opplevelse og, i etterkant, et spesielt minne. Snn sett flte nok de aller fleste som deltok p festivalen seg som en del av et fellesskap, men akkurat i det foredragsholder nevner oss som tar SOS2019, s er vi en helt egen liten gruppe. Dermed opplever vi en tilhrighet som resten av deltakerne ikke opplever, og i et lite yeblikk var det "oss" og "dem". Satt litt p spissen kan vi da si at vi tilhrer samme referansegruppe, nrmere bestemt inngruppe, som det ogs kalles.

Det siste foredraget fr middag blir holdt av Ulla Forseth og Elin Kvande, og handler om deres nye bok Den norske modellen. Folk flger ivrig med og fr med seg det meste, men noen av oss er en smule mindre konsentrert enn resten. Tankene vre har nemlig for lengst gtt over p den gangen i 2013, da Ulla Forseth underviste i SOS1016 og avsluttet en forelesning med synge "STOP! In the naaame of safety" foran hele klassen. Needless to say at vi hadde vanskelig for vre fokuserte p selve foredraget. I ken for ta seg mat blir det gjerne til at man treffer p gamle bekjente og kanskje en venn av en venn som man traff p fest for to r siden. Siden vi nordmenn har s lett for bli kleine og stressa hvis vi ikke har noe snakke med hverandre om, s brytes isen med utsagn som "he he, de som str bakerst i ken fr nok ikke noe mat!" og "her gjelder det vre kjapp hvis man vil ha mat, alts, hehehe". Alle er takknemlige for personen som bryter isen med fraser som dette, for da kan de fortsette prate om maten og hvordan de som str bakerst i ken risikerer ikke f noe (for de som lager maten har selvflgelig ikke passa p at det er nok til alle sammen).

I 19-tiden sitter latteren lsere blant publikum. De er ikke lenger like stille. Vi mistenker sterkt at det har en direkte sammenheng med kningen av antall tomme vin- og lglass som befinner seg i lokalet. Vi har dessverre ikke foretatt noen kvantitativ underskelse p det i SPSS, meeen vi fler oss ganske trygge p vr pstand likevel. Det kan ogs tenkes at latteren sitter enda lsere blant dem som i 17-tiden ga opp flge med p foredraget som da ble holdt, og heller ga etter for fristelsen om drikke og mingle i baren fram til middag. Det er i hvert fall hyst fascinerende observere publikums endrede atferd etter litt mat og kt alkoholprosent i blodet. Man skjnner at n, n er det ikke lenger p det stadiet der man sitter hjemme og tar seg en l fr man skal p vors - n er vi godt i gang med vorspielet.

Fr resten av studentene kommer til det stadiet der de har en alkoholprosent innabords som tilsier at de er klare for byen, legger denne gjengen med studenter/pensjonister fra seg notatbkene og de sosiologiske brillene. Vi m nemlig hjem for f vr forhpentligvis ikke fullt s trtt i trynet i morra-svn. Vi kan bare hpe at de til slutt fikk nok alkohol i blodet til ha en vellykket sosial kveld med venner og bekjente. Vi hper ogs for Guds skyld at de i de sene nattetimer p byen hadde noe snakke med sine felles toalettk-bekjente om. Kanskje de brt isen med "he he, de som str bakerst i ken fr ikke noe papir til trke seg med" og "her gjelder det vre kjapp hvis man vil ha dopapir alts, hehehe".

Referanser:Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget

HEI, BARTESTUDENTER!

Studentbyen Trondheim har nesten alt - Norges beste universitet, gode hgskoler, et livlig Studentersamfund, sexy og smarte mennesker, utesteder i fleng, en unik frivillighetskultur og alt du mtte nske av restauranter, kafer og butikker. MEN n ting mangler vi fortsatt: en skikkelig studentblogg.

Har du noen gang lurt p hvilket utested som passer din personlighet best? Hva som egentlig er forskjellen p en glsing og en dragvolling? Hvilke sjekkemetoder som er de mest effektive, eller om du bor i riktig bydel? Dette er sprsml vi nsker ta opp i denne bloggen. Gjennom g "undercover" i det vi mener er Norges beste studentby, skal vi finne ut av og skrive om det du som Bartestudent lurer p.

Hva vil DU at vi skal teste, gjre observasjoner av og skrive om? Legg gjerne igjen en kommentar eller send oss en mail p bartestudenten@gmail.com. Vi nler ikke med teste vre egne grenser, og vi gleder oss til bli utfordret av dere!

xoxo


Bildet er funnet her. Vi anbefaler forvrig "Overhrt p NTNU" for lett studenthumor!

Les mer i arkivet November 2015 Oktober 2015 September 2015
hits